Vestmuren
Vestmuren er en del av den gamle støttemuren rundt Tempelhøyden (hebraisk: Har ha-Beit, arabisk: Haram al-Sharif) i Jerusalem, der både det første og det andre tempelet sto. 49
Også etter romernes ødeleggelse av tempelet i år 70 e.Kr. har Tempelhøyden vært regnet som jødedommens helligste sted.
Hele den vestlige muren er rundt 500 meter lang fra nord til syd, men store deler ligger fremdeles skjult bak husene i gamlebyens muslimske del. Frem til seksdagerskrigen i 1967 var den synlige delen av muren kun 28 meter lang, og et smalt strede skilte denne fra bebyggelsen. I dag er det frilagte området rundt 60 meter.
Den enorme støttemuren antas å være bygget i forbindelse med Herodes den stores restaurering av det andre tempelet. Ombyggingen ble påbegynt rundt 20 f.Kr. og nødvendiggjorde en større utvidelse av den store plassen rundt selve tempelet. Flere av murens mange lag ligger fremdeles under bakken og når helt ned til fjell. Bare de syv nederste lagene av muren, slik vi ser den i dag, stammer fra det andre tempelets tid. Disse “herodianske” lagene består av enorme steinblokker, noen er tolv meter lange og en meter høye.
De neste lagene ble bygget under romerne og bysantinerne. De aller øverste, som rager opp over selve Tempelplassen, ble bygget etter at muslimene erobret byen i 638 e.Kr.
Jøder ser på Vestmuren som det eneste som er igjen av det gamle tempelets fundament. Allerede i de første århundrene av vår tidsregning, oppsto en rabbinsk tradisjon (midrash) som sier at dette er stedet der Gud alltid er tilstedeværende. Likevel var det først på 1500-tallet, da området ble innlemmet i det Osmanske rike, at Vestmuren fikk noe av sin nåværende betydning som jødenes viktigste bønnested. Utover på 1800-tallet fikk muren også en sterk jødisk nasjonal betydning, og stadig flere oppsøkte området
Økende nasjonalisme blant både jøder og palestinere utover på 1900-tallet førte til mange sammenstøt langs muren. I årene da Øst-Jerusalem var underlagt jordansk styre (1948–67), hadde jøder ikke tilgang til Vestmuren, og heller ikke til noe område hvorfra de kunne se over til denne. Etter Israels frigjøring/erobring av Jerusalems gamleby i forbindelse med Seksdagerskrigen i 1967, ble en større del av muren lagt åpen, og det ble
laget en stor åpen plass for publikum. Betegnelsen “Klagemuren” ble ikke lenger ansett som passende, og den langt eldre betegnelsen “Vestmuren” fikk etter hvert gjennomslag nesten over alt.
Vestmuren, og den tilhørende plassen foran, blir bestyrt av Israels ortodokse hovedrabbinat. Området har sin egen rabbiner som både er ansvarlig for at jødisk religiøs lov, halakha, blir overholdt, samt kontakt med de mange besøkende. Området nærmest muren er delt inn i en større del for menn og en mindre for kvinner. Den delen som ligger helt inntil muren benyttes utelukkende til bønn. I henhold til jødisk tradisjon skal bønner som fremsies her ha en helt spesiell virkning, siden dette skal være det stedet på jorden der man er nærmest guddommen.
Å gjennomføre de rituelle og tradisjonelle jødiske bønnene ved muren, som å lese fra Torarullene iført tallit og tefillin, er i henhold til ortodoks jødedom en praksis forbeholdt menn. Kvinner kan be sine egne og private bønner på sitt område, men kan ikke delta i de offentlige ritualene, ikke lese fra Tora-ruller og ikke bruke rituelle symboler som bønneremmer eller bønnesjal (talit). I flere tiår har kvinner fra ikke-ortodokse retninger forsøkt å endre denne gamle tradisjonen, gjennom å gjennomføre bønner på stedet. Resultatet har vært bortvisninger, mobbing og mye politisk spill.
Vestmuren oppsøkes av jøder fra hele verden, både av religiøse og nasjonale grunner. Mange benytter anledningen til å skrive små lapper som man stikker inn i murens sprekker; lappene inneholder ønsker og takksigelser til Gud, og anses for en form for direkte kommunikasjon med guddommen. På enkelte dager blafrer det en stor mengde små papirlapper i vinden. Områdets rabbiner sørger for at lappene som etter hvert må fjernes, behandles på en respektfull måte.
I mange kretser er det også vanlig å oppsøke muren i forbindelse med sykdom eller andre vanskeligheter, for der å søke helbredelse og trøst. De mange tusen hender som har strøket over murens nederste del, har ført til at denne er blitt nærmest blankpolert.
En av grunnene til at Vestmuren har fått en slik viktig betydning i jødedommen er at ortodokse og strengt praktiserende jøder ikke besøker selve Tempelplassen, den muslimer kaller Haram el-Sharif. Begrunnelsen blant annet at siden man ikke vet nøyaktig hvor tempelet engang sto, så kan man av vanvare komme til å gå på steder der kun øverstepresten hadde lov til å gå.